Masteroppgave på Hermetikken

Andreas Foss Westgaard har skrevet masteroppgave om i hvilken grad Vadsø kommunes kulturplanlegging har hatt betydning for utvikling av kulturnæringer i Vadsø. Han slår fast at kulturplanlegginga kun i begrenset grad kan sies å ha hatt betydning for den positive utviklingen byens kulturnæringer har opplevd.

Foss Westgaard har studert perioden fra 2002 og fram til i vår av to grunner. Vadsø kommune vedtok ny strategisk næringsplan og Hermetikken Næringshage stod ferdig som Norges første næringshage for kunst og kultur. År 2002 markerte altså en ny epoke for planlegging i Vadsø kommune og kulturnæringsmiljøet i byen.

-Hva er konklusjonene i oppgaven i forhold til kultur som motor i stedsutvikling/byutvikling? Har kulturen mye å si for utvikling av et sted?

   -Internasjonalt finnes mye litteratur og forskning som peker på en positiv sammenheng mellom kultur og stedsutvikling. I Norge har blant annet regjeringen fanget opp dette og blitt en aktiv støttespiller for bruken av kultur som motor i by- og stedsutvikling.
   -Flere av mine informanter i Vadsø peker på en liknende betydning av kultur i en småby som Vadsø. Uten at jeg har studert dette spørsmålet i detalj, vil jeg mene at i dagens Norge inngår kultur som en sentral faktor i stedsutvikling. Men jeg tror det er utfordrende for mange steder å lykkes med en ensidig satsing på kultur som oppskrift for vekst og utvikling på stedet sitt, sier Westgaard.
   Han mener konkurransen er stor, og graden av suksess på dette området mener han avhenger av forankringen av kultur som utviklingsstrategi lokalt og kvalitative egenskaper ved satsingen. Kultursatsingen må ha et levedyktig innhold, og ikke utelukkende bli et spørsmål om "signalbygg" eller annen infrastruktur.
 

  -Har Vadsø kommunes kulturplanlegging hatt noe å si for utvikling av kulturnæring i Vadsø?

   - Studien min for siste tiårsperiode i Vadsø strakte seg over en periode hvor kommunens kulturplanlegging på næringssida i både innhold og samarbeidsform gikk nye veier. Viktige grunnsteiner ble lagt for å styrke samarbeidet og lagånden mellom kommune og næringsliv i byen, men det viste seg vanskelig å følge opp i praksis. Sett i lys av utviklingen dette tiåret kan derfor Vadsø kommunes kulturplanlegging kun i begrenset grad sies å ha hatt betydning for den positive utviklingen byens kulturnæringer har opplevd.

For å forklare utfordringene er det noen forhold som kan pekes på. For det første tendensen til å gå opp gamle spor, såkalt "stiavhengighet" på steder. Det kreves politisk vilje til nytenkning i næringsutviklingen. Formen Vadsø kommune hadde for planleggingsarbeidet fenget dessuten i liten grad verken kulturnæringslivet eller politikere, som følte redusert eierskap til planer og planprosesser. Dette kan igjen ha bidratt til den noe svake kommunikasjonen mellom aktørene.

Som jeg peker på avslutningsvis synes det som det er tegn til bedring på dette området i Vadsø. Den nye strategiske næringsplanen i er et viktig bidrag i så måte. Eksempelet med planprosessen rundt oppussingen av Vårbrudd illustrerer også en mulig ny retning for medvirkning i kommunale planprosesser. Med kulturplanlegging som premiss for Vadsø kommunes plan- og utviklingsarbeid, kan et forhold som til nå har vært av liten betydning bli fornyet til en kapasitet som kan gjøre «Vadsø som skapende by» til en attraktiv realitet.

   - Hvordan har det vært å jobbe med Hermetikken?
   -Hermetikken, ved både administrasjonen og flere av medlemsbedriftene, har vært en drøm å jobbe mot for en blodfersk forsker og student. Jeg ble tatt godt imot og har bare møtt velvilje på mine forespørsler om intervju. Jeg hadde dessuten meget godt utbytte av konferansen "Hvordan lykkes som små" i regi av Hermetikken Næringshage for et år siden. All honnør til Hermetikken for program og gjennomføring av den konferansen.

   -Er den kommersielle kulturen - det vil si kulturnæringa - vel så viktig som den frivillige?

   -Det bør ikke være noe motsetningsforhold mellom frivillig og kommersiell kultur. Jeg vil si at ofte vil det frivillige kulturlivet fungere som rekrutteringsarena for kulturnæringene. Når det er sagt er det klart at det er ekstra gledelig når noen klarer å gjøre sitt kreative produkt til en levedyktig bedrift. Vekst i denne typen næringsaktivitet kjennetegner næringsstrukturen i alle land som har opplevd nedgang og utflytting av industrien de siste 20-30 år. At en skaper et bærekraftig kulturnæringsmiljø i Nord-Norge mener jeg er en avgjørende konkurransefordel for nordnorske lokalsamfunn i morgendagens arbeids- og næringsliv. Oppsummert vil jeg si at det frivillige kulturliv og kulturnæringer utfyller hverandre, og desto sterkere den ene eller andre part blir desto sterkere står helheten på stedet.

   -Mange bedrifter her som har vært med - kanskje du kan si hvilke?
   -Hvem som har deltatt i studien lar jeg bli mellom dem og meg. Men jeg kan si at hvis jeg skulle gjort noe annerledes ville jeg nok ha snakket med flere kulturnæringsaktører i Vadsø. Tida strakk dessverre ikke helt til i denne omgangen. Men jeg er meget godt fornøyd med resultatet!

De som er nysgjerrige på oppgaven kan forhåpentligvis snart lese den fra Munin-arkivet til Universitetet i Tromsø, tilgjengelig fra universitetsbibliotekets hjemmeside: www.ub.uit.no

• < Prev
• Next >