Origo kultur ikke utviklende nok

Leder i Hermetikken Næringshage Maria Utsi mener Origo kultur ikke har hengt med i svingene på forskning og utvikling på hvordan man skal lykkes i kulturnæringen. Overfor Altaposten hevder Utsi det er bra at fylkeskommunen nå tar kontrollen over kulturnæringspengene gjennom sitt nye Kultur Finnmark AS.

Investeringene i Origo Kultur har ikke gitt tilstrekkelig avkastning. Nå får fylkeskommunen en del av pengene tilbake.

I forrige uke bestemte fylkestinget å avvikle selskapet Origo Kultur AS i Alta. Grunnen er at målsetningen om høy avkastning på investert kapital ikke er oppnådd. Pengene går tilbake til fylkeskommunen, som oppretter nye «Kultur Finnmark AS».

- Selskapet når ikke de fastsatte lønnsomhetsmål og har heller ikke potensial til å gi fremtidig avkastning på investert kapital som forutsatt, står det å lese i fylkeskommunens saksframlegg om selskapet som tilhører Origo Nord-familien.

- Har satsingen på Origo Kultur svart til forventningene?

- Jeg er greit fornøyd med jobben vi har gjort. Sett i sammenheng med forretningsideen har det gått greit, men jeg skulle gjerne sett at det var gjort flere investeringer og at det var god økonomi i kulturnæringene, sier avtroppende leder av Origo Kultur, Arnt Ø. Andersen.

Må bruke andre verktøy

Maria Utsi er ikke helt enig i Andersens vurdering.    - Jeg har lenge vært veldig uenig i måten pengene har blitt forvaltet på. Det handler rett og slett om kjennskap og kunnskap om kulturnæringsbransjen. Alt vi har lykkes med hos oss viser at man ikke kan bruke samme verktøy for industri og kapitalintensiv næring som på kulturnæringene. Dette er ikke noe vi har funnet på, og erfaringene er de samme nasjonalt og internasjonalt, sier Utsi.

Hun mener imidlertid at det var greit å prøve ut strategien som Origo Kultur fulgte, men at man et sted på veien burde forstått at det ikke fungerte.

Mislykket

Hun mener satsingen må anses som mislykket. Det begrunner hun i at Origo Kultur ikke har vært en utviklende faktor for næringa, og at man har satset på for få bedrifter.

- De bedriftene man har investert i har så langt jeg forstår det heller ikke gjort det så godt.

- Det vi ser fra andre deler av landet er at man ved inkubasjon og utvikling hos den enkelte bedrift kan få gode resultater. Men i stedet for et krav om høy inntjening innen tre år, må man kanskje vente ti år, sier Utsi.

Sju investeringer

I 2005 hadde man tro på at fagmiljøet og investormiljøet i Alta var rett sted å utvikle næringa. Den skulle kommersialiseres, noe som også var trenden i landet ellers.   - Siden da har utviklinga gått videre, og man har ikke klart å henge med, sier Utsi.

I 2005 ble det bestemt at det nye fondet skulle ha 13 millioner kroner i kapital. Fylkestinget bidro med 8 millioner kroner mens Origo Nord bidro med 5 millioner kroner. Nå får fylkeskommunen 5,2 millioner kroner tilbake, penger som skal inn i nye Finnmark Kultur AS.

Det er sju selskaper som har fått midler fra Origo Kultur. Disse skal ikke merke så mye til endringen av eier, sier Andersen.

- Vi har orientert alle sammen. Budskapet er at det ikke blir noen konsekvenser. For bedriftene blir det nok mildere krav til avkastning i det nye selskapet i forhold til Origo Kultur, antar han.

Andersen ser at behovet for finansiering til næringa er til stede. Selskapet har hatt mange henvendelser som har fått avslag.

- Jeg forstår det slik at man nå skal samordne låneordningen for kulturnæringene med investeringsfondet som ble opprettet samtidig med Origo Kultur, fastholder Andersen.

Tar selvkritikk

Leder av investeringsselskapet Origo Nord, Harald Karlstrøm, sier at det er et element av selvkritikk når de uten protester overlater investeringsfondet til fylkeskommunen.

- Noe av kritikken er berettiget, og investeringsfunksjonen var ikke optimal i forhold til målsettingene. Vi har nå jobbet godt med FFK for å komme fram til en ny løsning som er mer tilpasset næringa, klargjør han.

Karlstrøm vil likevel ikke si at fondet har vært mislykket.

- Vi har oppnådd resultater og styrket bedriftene man har gått inn i. Vi har trua på lønnsom kulturnæring, men målet ligger langt framme og man må i dag bruke andre verktøy. Om ti år er det kanskje større grunnlag for å bruke vår modell og be om 10 prosent avkastning, spår han.

Det er fremdeles uklart om Origo Nord vil ha en rolle å spille i det nye selskapet. Analysefunksjoner og kontaktnett vil man uansett ha bruk for.

- Men det viktigste for denne typen bedrifter er nok inkubatorfunksjonen. Investeringsvurderingene er ikke like kritiske, fastholder Karlstrøm.

• Finnmark fylkeskommune bestemte i 2005 å bruke 20 millioner kroner fra FFR-salget til kulturnæringstiltak.

• Målet var og er 500 nye kulturarbeidsplasser innen 2014.

• 12 millioner kroner gikk til en låneordning for næringa, mens resten skulle brukes til investeringer gjennom Origo Kultur.

• Til nå har selskapet gått inn som deleier i seks aksjeselskaper, og investerte også penger i filmen «Død snø».

• Selskapet har ikke nådd målene om inntjening, og fylkestinget vedtok i forrige uke å overta fondet.

• < Prev
• Next >