Drømmer om motehus på vidda

Anne Berit Anti fra Karasjok jobbet som journalist da hun fant ut at hun skulle bli designer i stedet. Da hun begynte på Kunsthøgskolen i Oslo etablerte hun samtidig firma for å designe klær til kvinner som vil ha noe eksklusivt – og gjerne med samisk preg.  Anne Berit er med i Hermetikkens TRANSIT-prosjekt.

-Jeg designer klær for både for vanlige folk og artister. Jeg har også blitt invitert på forskjellige kulturhappeninger for å vise klær. Siden det er vanskelig og kun leve som designer på grunn av lite ressurser og tid, sper jeg på med freelance arbeid som feks journalistikk.

       -Hvorfor sluttet som journalist for å bli kunster?

      -Jeg trengte en forandring i livet. Dessuten var jeg i en alder der jeg måtte velge om jeg ville jobbe som journalist resten av arbeidslivet. Jeg hadde oppdaget symaskinen og hva den kunne skape ved hjelp av meg. Jeg sydde kofter og ble litt lei av det. Så begynte jeg å lete etter inspirasjon til noe annet. Plutselig satt jeg og sydde kjoler inspirert av vidda.  Jeg kastet meg ut i det og søkte på Kunsthøgskolen i Oslo. Av 60 søkere og to opptaksprøver var jeg en av de 8 som kom gjennom nåløyet. Jeg kunne jo ikke si nei, og min sønn Martin og jeg pakka sakene våre og dro til Oslo.

      -Så nå er du ferdig med journalistyrket?

      -Faget journalistikk blir jeg nok aldri lei av.  Det er høyst levende hos meg fortsatt og jeg bruker den kunnskapen som et redskap i mitt research-arbeid som designer. Jeg liker å fortelle historier på catwalken. Dette kommer fra journalistikken.  De gangene jeg føler for å ha en "kunstnerisk frihet" går jeg over på faget journalistikk, noe som gir meg mye faglig input i designjobben.

       - Hvorfor designer du akkurat klær?

      -Jeg ville lage mine egne kofter og endte opp med kjoler. Jeg designer klær fordi det er spennende. Et plagg for meg er aldri bare et hvilket som helst plagg. Det er alltid mye research og planlegging bak plagget. Det forteller en historie, det har en mening. Klær kombinert med kropp, uttrykk, musikk og stemning kan fortelle mye, de kan fortelle en historie. I klær har jeg også funnet kunstuttrykket jeg er ute etter. Jeg føler ikke at jeg er i mål ennå, selv om jeg er ferdig utdannet. Jeg er på leit,  etter noe jeg ennå ikke vet hva er.

    -Er du politisk engasjert siden du har laget ”La elva leve”-kolleksjonen?

    -Nei, ikke spesielt. Jeg har selvfølgelig mine meninger om hvordan ting bør være, men det er veldig subjektivt. Ved politiske valg, har jeg et problem. Jeg ser mye bra ved mange partier, men jeg ser også mange dårlige sider ved de. Jeg er vel som alle andre. Svømmer i valglister og aner ikke helt hva jeg skal velge.

      -Men med den journalistiske bakgrunnen, liker jeg å fortelle historier. ”La elva leve” engasjerte meg ettersom det var akkurat 30 år siden sultestreiken fant sted. Jeg ville hedre de, jeg ville vise at jeg brydde meg om de. At min onkel Mathis var en av sultestreikerne, har selvfølgelig hatt mye å si for valg av temaet.

          -Et annet tema som jeg har vist frem (eksamensoppgaven) er Verddevuohta-gjestevennskap. Bakgrunnen for temaet er all hetsing på nettet. Gjensidig hetsing mellom samer og andre i Finnmark er et vondt tema for meg. Jeg vil at det skal være annerledes. Jeg vil at vi skal leve sammen i vennskap.

      - Hvordan er tilbakemeldingene på det du har levert/laget av klær?
    

       -Noen har tørket tårer når jeg har vist ”La elva leve”-kolleksjonen. Mange er overrasket over at jeg kan lage klær. Jeg har for det meste fått positiv respons, foruten om et par kommentarer om at mine klær er så rare og spesielle at ingen kan gå i de. Det negative tar jeg med meg og tenker at en kolleksjon kan inneholde både vanlige og spesielle klær slik at det er noe for alle.

     -Hva er din drøm for med ditt firma?

     -Jeg vil ha mitt eget motehus på vidda. Jeg vil vise at selv om jeg jobber og lever fra Finnmarksvidda, flere hundre mil fra de store motehusene, vil jeg klare å jobbe opp mot det internasjonale.

       -Hva mener du må til for å lykkes som næringsdrivende innafor ditt felt?

       -Som samisk designer vil jeg ha de samme behovene som en norsk designer. Man trenger et nettverk og et arbeidsmiljø, for å ikke bli alene om både designet, syingen, administrasjonen og  markedsføringen. De designere som har et nettverk rundt seg, klarer seg bedre i den kommersielle verdenen. Det heter jo at man ikke skal gjøre alt selv, men om man ikke har økonomiske midler til å kjøpe tjenester har man ikke noe valg. Ofte går slike designere dukken. Jeg trenger derfor all hjelp jeg kan få i oppstartfasen, avslutter Anne Berit Anti som håper deltakelsen i TRANSIT-prosjektet vil være til god hjelp.

• < Prev
• Next >